Found 9941 publications. Showing page 324 of 398:
2012
2005
Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) is an international partnership of research institutions studying the environment and climate in and around Svalbard. SIOS is developing an efficient observing system, where researchers share technology, experience, and data, work together to close knowledge gaps, and decrease the environmental footprint of science. SIOS maintains and facilitates various scientific activities such as the State of the Environmental Science in Svalbard (SESS) report, international access to research infrastructure in Svalbard, Earth observation and remote sensing services, training courses for the Arctic science community, and open access to data. This perspective paper highlights the activities of SIOS Knowledge Centre, the central hub of SIOS, and the SIOS Remote Sensing Working Group (RSWG) in response to the unprecedented situation imposed by the global pandemic coronavirus (SARS-CoV-2) disease 2019 (COVID-19). The pandemic has affected Svalbard research in several ways. When Norway declared a nationwide lockdown to decrease the rate of spread of the COVID-19 in the community, even more strict measures were taken to protect the Svalbard community from the potential spread of the disease. Due to the lockdown, travel restrictions, and quarantine regulations declared by many nations, most physical meetings, training courses, conferences, and workshops worldwide were cancelled by the first week of March 2020. The resumption of physical scientific meetings is still uncertain in the foreseeable future. Additionally, field campaigns to polar regions, including Svalbard, were and remain severely affected. In response to this changing situation, SIOS initiated several operational activities suitable to mitigate the new challenges resulting from the pandemic. This article provides an extensive overview of SIOS’s Earth observation (EO), remote sensing (RS) and other operational activities strengthened and developed in response to COVID-19 to support the Svalbard scientific community in times of cancelled/postponed field campaigns in Svalbard. These include (1) an initiative to patch up field data (in situ) with RS observations, (2) a logistics sharing notice board for effective coordinating field activities in the pandemic times, (3) a monthly webinar series and panel discussion on EO talks, (4) an online conference on EO and RS, (5) the SIOS’s special issue in the Remote Sensing (MDPI) journal, (6) the conversion of a terrestrial remote sensing training course into an online edition, and (7) the announcement of opportunity (AO) in airborne remote sensing for filling the data gaps using aerial imagery and hyperspectral data. As SIOS is a consortium of 24 research institutions from 9 nations, this paper also presents an extensive overview of the activities from a few research institutes in pandemic times and highlights our upcoming activities for the next year 2021. Finally, we provide a critical perspective on our overall response, possible broader impacts, relevance to other observing systems, and future directions. We hope that our practical services, experiences, and activities implemented in these difficult times will motivate other similar monitoring programs and observing systems when responding to future challenging situations. With a broad scientific audience in mind, we present our perspective paper on activities in Svalbard as a case study.
Earth observation; Remote sensing; COVID-19; Svalbard; Earth System Science; SIOS
MDPI
2021
2022
2019
Royal Society of Chemistry (RSC)
2022
2007
2012
SK-1401 Mongstad. Dispersion calculations. NILU OR
Norwegian Institute for Air Research (NILU) has performed dispersion calculations of emissions to air from stack SK-1401 at Mongstad refinery. Dispersion of CO2 and SO2 is calculated and analyzed. NILU has also evaluated the calculated concentrations from a HSE point of view, including life time/degradation of the components. The calculated concentrations have been added to existing background concentrations at Mongstad and the calculated total concentrations have been compared to air quality guidelines and threshold values. The defined Worst Case emission scenario exeeds the air quality limit for hourly concentrations of SO2. An alternative emission arrangement have been calculated, and this emission scenario does not exeed the air qualyi limit.
2012
SK-1531 Dispersion calculations and HSE evaluation. NILU OR
Norwegian Institute for Air Research (NILU) has performed dispersion calculations of emissions to air from stack SK-1531 at Mongstad refinery. Dispersion of NH3, HCN, CO, CO2, NO2, SO2 and benzene is calculated and analyzed. NILU has also evaluated the calculated concentrations from a HSE point of view, including life time/degradation of the components. The calculated concentrations have been added to existing background concentrations at Mongstad and the calculated total concentrations have been compared to air quality guidelines and threshold values. None of the components investigated here exceed the threshold values. Emissions from SK-1531 is then considered not to represent a problem for the air quality at Mongstad
2011
Skadelige mengder av dette kjemikaliet lekker ut av mat- og drikkeemballasje
Norges forskningsråd
2025
2013
2024
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2017
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
NIBIO
2018
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2018
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018;
(v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
NIBIO
2019
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2019
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep.
Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres
resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
NIBIO
2020
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2020.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid.
I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne.
Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag.
Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep.
Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene.
De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring.
I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
NIBIO
2021