Found 10000 publications. Showing page 76 of 400:
2018
2018
2017
Decades of atmospheric and oceanic long-range transport from lower latitudes have resulted in deposition and storage of persistent organic pollutants (POPs) in Arctic regions. With increased temperatures, melting glaciers and thawing permafrost may serve as a secondary source of these stored POPs to freshwater and marine ecosystems. Here, we present concentrations and composition of legacy POPs in glacier- and permafrost-influenced rivers and coastal waters in the high Arctic Svalbard fjord Kongsfjorden. Targeted contaminants include polychlorinated biphenyls (PCBs), hexachlorobenzene (HCB), dichlorodiphenyltrichloroethanes (DDTs), hexachlorocyclohexanes (HCHs) and chlordane pesticides. Dissolved (defined as fraction filtered through 0.7 μm GF/F filter) and particulate samples were collected from rivers and near-shore fjord stations along a gradient from the heavily glaciated inner fjord to the tundra-dominated catchments at the outer fjord. There were no differences in contaminant concentration or pattern between glacier and tundra-dominated catchments, and the general contaminant pattern reflected snow melt with some evidence of pesticides released with glacial meltwater. Rivers were a small source of chlordane pesticides, DDTs and particulate HCB to the marine system and the particle-rich glacial meltwater contained higher concentrations of particle associated contaminants compared to the fjord. This study provides rare insight into the role of small Arctic rivers in transporting legacy contaminants from thawing catchments to coastal areas. Results indicate that the spring thaw is a source of contaminants to Kongsfjorden, and that expected increases in runoff on Svalbard and elsewhere in the Arctic could have implications for the contamination of Arctic coastal food-webs.
2022
2019
2017
1999
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2024
Skog dekker nærmere 40 % av Norges landareal. Skogene bidrar til karbonbinding både over og under bakken, forsyner oss med råvarer, spiller en viktig rolle for friluftslivet og er leveområdet for utallige arter. Skogens viktige rolle som leverandør av slike økosystemtjenester forutsetter imidlertid et intakt skogøkosystem, en god skoghelse og en langsiktig og bærekraftig forvaltning.
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost, snø og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget og spredningen av soppsykdommer og insektangrep.
Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Uansett hvilke utfordringer skogen står overfor, er det viktig med langsiktige skogovervåkingsprogrammer for å kunne oppdage endringer og iverksette tiltak mot truslene. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2024 og trender over tid for følgende temaer:
1. Landsrepresentativ skogovervåking;
2. Intensiv skogovervåking;
3. Barkbilleovervåkingen 2024: Fortsatt høye fangster i stormrammede områder;
4. Overvåking av fremmede trelevende insekter;
5. Almesyken sprer seg til nye områder;
6. Overvåking av askas naturlige foryngelse i skog angrepet av askeskuddsyke;
7. Andre spesielle skogskader i 2024.
NIBIO
2025
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2023
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2023 og trender over tid for følgende temaer:
(i) Landsrepresentativ skogovervåking;
(ii) Intensiv skogovervåking;
(iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark;
(iv) Barkbilleovervåkingen 2023: økende fangster – særlig i stormrammede områder;
(v) Søk etter Ips-arter utenfor det nordvestlige hjørnet av granas utbredelse i Europa;
(vi) Askeskuddsyke;
(vii) Andre spesielle skogskader i 2023.
NIBIO
2025
Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2022
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2022 og trender over tid for følgende temaer:
(i) Landsrepresentativ skogovervåking;
(ii) Intensiv skogovervåking;
(iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark;
(iv) Barkbilleovervåkingen;
(v) Furuvednematode;
(vi) Askeskuddsyke;
(vii) Andre spesielle skogskader i 2022.
NIBIO
2023