Found 3 publications. Showing page 1 of 1:
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har oppdatert et metodedokument for helse og miljørisikovurderinger av plantevernmidler.
Målet med oppdateringen er å gjenspeile gjeldende regelverk og praksis, og sikre kvaliteten på fremtidige risikovurderinger utført av faggruppen for plantevernmidler i VKM. Det forrige metodedokumentet er fra 2012, og oppdateringen var nødvendig for å tilpasse metodene til nytt EU-regelverk for plantevernmidler, og for å innarbeide nye datakrav og retningslinjer for plantevernmidler og biocider. Ved å oppdatere metodedokumentet, ønsket faggruppen å sikre at risikovurderingene de leverer er i tråd med gjeldende regelverket og vitenskapelig kunnskap.
Viktige endringer
Dokumentet er oppdatert med henvisninger til nye forskrifter og veiledninger, om for eksempel biocider, nye typer plantevernmidler, og forenklet godkjenning/risikovurdering for mikrobielle stoffer. Det nye dokumentet inneholder også veiledning om fareidentifikasjon av stoffer med hormonforstyrrende egenskaper, alternative metoder for å redusere toksikologisk testing hos dyr, og vurdering av ikke-kostholdeksponering av plantevernmidler.
Dokumentet inneholder oppdatert informasjon om metodikk knyttet til vurdering av plantevernmidlers egenskaper og skjebne i miljøet, inkludert norske jord- og klimaforhold, renseanlegg og drikkevannsrenseprosesser. Veiledning om risikovurdering for bier og andre insekter, akvatiske organismer, fugler, pattedyr og andre vertebrater, samt meitemark og andre jordlevende organismer, er også oppdatert. Innen flere av feltene er eller vil det bli etablert spesifikke beskyttelsesmål og trinnvise risikovurderinger.
Samlet sett fungerer det oppdaterte metodedokumentet som en referanse for VKMs risikovurderingsarbeid for plantevernmidler, og sikrer at fremtidige vurderinger gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk og vitenskapelig kunnskap.
Metode
VKM har benyttet en semi-systematisk tilnærming, ved å utarbeide et arbeidsdokument for innhenting og sammenstilling av nødvendig informasjon om nye datakrav fra gjeldende regelverk for plantevernmidler og biocider i EU.
Dokumentet er godkjent av VKMs faggruppe for plantevernmidler.
2024
The chemical pollution crisis severely threatens human and environmental health globally. To tackle this challenge the establishment of an overarching international science–policy body has recently been suggested. We strongly support this initiative based on the awareness that humanity has already likely left the safe operating space within planetary boundaries for novel entities including chemical pollution. Immediate action is essential and needs to be informed by sound scientific knowledge and data compiled and critically evaluated by an overarching science–policy interface body. Major challenges for such a body are (i) to foster global knowledge production on exposure, impacts and governance going beyond data-rich regions (e.g., Europe and North America), (ii) to cover the entirety of hazardous chemicals, mixtures and wastes, (iii) to follow a one-health perspective considering the risks posed by chemicals and waste on ecosystem and human health, and (iv) to strive for solution-oriented assessments based on systems thinking. Based on multiple evidence on urgent action on a global scale, we call scientists and practitioners to mobilize their scientific networks and to intensify science–policy interaction with national governments to support the negotiations on the establishment of an intergovernmental body based on scientific knowledge explaining the anticipated benefit for human and environmental health.
Springer
2022
Zurich statement on future actions on per-and polyfluoroalkyl substances (PFASs)
Per- and polyfluoroalkyl substances (PFASs) are man-made chemicals that contain at least one perfluoroalkyl moiety, –CnF2n–. To date, over 4,000 unique PFASs have been used in technical applications and consumer products, and some of them have been detected globally in human and wildlife biomonitoring studies. Because of their extraordinary persistence, human and environmental exposure to PFASs will be a long-term source of concern. Some PFASs such as perfluorooctanoic acid (PFOA) and perfluorooctanesulfonic acid (PFOS) have been investigated extensively and thus regulated, but for many other PFASs, knowledge about their current uses and hazards is still very limited or missing entirely. To address this problem and prepare an action plan for the assessment and management of PFASs in the coming years, a group of more than 50 international scientists and regulators held a two-day workshop in November, 2017. The group identified both the respective needs of and common goals shared by the scientific and the policy communities, made recommendations for cooperative actions, and outlined how the science–policy interface regarding PFASs can be strengthened using new approaches for assessing and managing highly persistent chemicals such as PFASs.
2018