Found 10066 publications. Showing page 208 of 403:
2010
2020
1999
Etablering av vindkraftverk på land kan medføre en risiko for drikkevann når installasjonene ligger i eller nær vanntilsigsområder til drikkevannskilder. Denne rapporten, utarbeidet av VKM på oppdrag fra Mattilsynet, gir Mattilsynet et kunnskapsbasert grunnlag for å stille krav til konsekvensutredninger og detaljplan for å beskytte drikkevannet.
Rapporten identifiserer potensielle farer for kjemisk og fysisk forurensning av drikkevann gjennom hele livsløpet til et vindkraftverk – fra planlegging og anleggsfase, til drift og avvikling. Den beskriver relevante lover og forskrifter, sentrale aktører og deres roller, og legger vekt på når og hvordan Mattilsynet kan involveres og komme med innspill i den kommunale planprosessen etter plan- og bygningsloven og i konsesjonsprosessen etter energiloven som forvaltes av NVE. Det er av stor betydning at Mattilsynet varsles og involveres tidlig i prosessen. Tiltakshaver må sørge for at risiko for forurensning av drikkevann og vanntilsigsområde utredes på en etterprøvbar måte, slik at Mattilsynet kan gi tydelige innspill til utredningen for å sikre at drikkevannshensyn er ivaretatt.
2025
Kunnskapsstatus for tverrfaglig klima- og miljøforskning
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi i dette arbeidet svart ut en rekke spørsmål om tverrfaglig klima- og miljøforskning, samt noen spørsmål om transfaglig forskning. Vi har samlet inn data gjennom flere litteratursøk, intervjuer, én spørreundersøkelse, workshop mm. Alle litteratursøk dekker klima og miljøpublikasjoner uavhengig av hvor forskningen er gjort. Alle andre funn fra forskningsmiljøene er avgrenset til grunnforskning og anvendt forskning ved universitetene og forskningsinstitutt som mottar grunnfinansiering. Bruk av klima- og miljøforskning i forvaltningen og involvering av forvaltningen er avgrenset til statlig forvaltning. Det er usikkerhet i våre funn, men funnene vurderes likevel som tilstrekkelig robuste til å svare ut spørsmålene. Vi finner at bruken av begrepet tverrfaglig er mangfoldig. Et bredt antall fag og institusjoner er involvert i slik forskning og det samarbeides mest på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi har funnet at andelen klima- og miljøpublikasjoner som er tverrfaglig på tvers av minst to av naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og rettsvitenskap, er 24 prosent. I Norge oppleves behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning som økende. Den viktigste driveren for økningen er samfunnsbehovene. Det forskes også mer tverrfaglig. Et globalt litteratursøk antyder imidlertid at antall tverrfaglige klima- og miljøpublikasjoner og totalt antall klima- og miljøpublikasjoner øker med omtrent samme takt slik at andelen av publikasjoner som er tverrfaglige, endres i liten grad. Monofaglig praksis er vanligere enn flerfaglig. Flerfaglighet er vanligere enn tverrfaglighet. Det oppleves å være betydelige barrierer for tverrfaglig klima- og miljøforskning. Faglige barrierer og manglende merittering for tverrfaglig forskning løftes spesielt fram, men også andre barrierer er betydelige. Det er relativt liten forskjell i opplevelse av barrierer for forskere ved universitetene og forskningsinstitutter. For transfaglig forskning peker både forvaltning og forskere på mangel på tid som en sentral barriere. Forskning på tverrfaglig og transfaglig forskning øker.
CIENS
2021
2004
2002
2005
2003
2003
2004
2002
2002
2002
2003