Report

Model development for high-resolution emissions from residential wood combustion

Lopez-Aparicio, Susana; Grythe, Henrik; Vogt, Matthias

In this report, we describe the MetVed model developed to estimate emissions from residential wood combustion (RWC) at high spatial-temporal resolution. The model uses a downscaling method approach, which builds on bottom-up principles and derive a wood burning potential for each grid based on the housing type, size and heating technology, energy demand and outdoor temperature of each grid. The model builds on the combination of several databases with information at high level of detail. The databases contain geo-localised information about dwelling number and type, energy consumption statistics, fireplace and stove locations, and the available technology for residential heating. The datasets are combined and the dependencies between the different variables are analysed. MetVed includes the time variation for RWC based on the heating degree concept combined with time-variation from consumer statistics, and the vertical distribution based on the RWC shared in apartment buildings versus houses. The results from the MetVed-model have shown to improve the accuracy of dispersion modelling results when compared with predictions based on previous emission inventories.

NILU

Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018

Jokerud, Mari; Bargmann, Tessa; Halse, Anne Karine; Uggerud, Hilde Thelle; Aarrestad, Per Arild

Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.

NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons

Norsk institutt for naturforskning

Atmospheric monitoring and inverse modelling for verification of greenhouse gas inventories

Bergamaschi, Peter; Danila, Ana Maria; Weiss, Ray; Ciais, P.; Thompson, Rona Louise; Brunner, Dominik; Levin, Ingeborg; Meijer, Y.; Chevallier, Frederic; Janssens-Maenhout, Greet; Bovensmann, H; Crisp, D.; Basu, Sourish; Dlugokencky, E.; Engelen, R; Gerbig, Christoph; Günther, Dirk; Hammer, Samuel; Henne, S.; Houweling, S.; Karstens, U.; Kort, Eric; Maione, M.; Manning, A; Miller, J.; Montzka, S.; Pandey, S.; Peters, Wouter; Peylin, P.; Pinty, Bernard; Ramonet, Michel; Reimann, Stefan; Rockmann, Thomas; Schmidt, Martina; Strogies, Michael; Sussams, Julia; Tarasova, O; van Aardenne, John; Vermeulen, Alex; Vogel, Felix

The Paris Agreement requires accurate accounting of greenhouse gases (GHGs) by all countries. Complementary to bottom-up emission inventories, global, regional and national GHG emissions can be estimated using atmospheric measurements and atmospheric models (the "top-down" approach). This report provides an overview of current capabilities, potential, and further perspectives to use the "top-down" approach to evaluate and improve estimates of greenhouse gas emissions in support of the Paris Agreement.

Publications Office of the European Union

Datarapport: Analyse av Gadolinium og Iohexol i miljøprøver. DNV-GL-prosjekt: Overvåking utenfor Ramslandsvågen.

Vik, Aasmund Fahre; Uggerud, Hilde Thelle; Pfaffhuber, Katrine Aspmo; Vadset, Marit; Thomassen, Silje Eltvik; Bjørklund, Morten; Enge, Ellen Katrin; Rostkowski, Pawel; Gundersen, Hans; Bjørneby, Stine Marie

NILU

Kvikksølv i grenseområdene Norge - Russland. Målinger av kvikksølv (Hg) i luft og nedbør i grenseområdene mot Russland.

Berglen, Tore Flatlandsmo; Nilsen, Anne-Cathrine; Pfaffhuber, Katrine Aspmo; Uggerud, Hilde Thelle

I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier.

NILU