Found 10544 publications. Showing page 219 of 422:
Kunnskapsstatus for tverrfaglig klima- og miljøforskning
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi i dette arbeidet svart ut en rekke spørsmål om tverrfaglig klima- og miljøforskning, samt noen spørsmål om transfaglig forskning. Vi har samlet inn data gjennom flere litteratursøk, intervjuer, én spørreundersøkelse, workshop mm. Alle litteratursøk dekker klima og miljøpublikasjoner uavhengig av hvor forskningen er gjort. Alle andre funn fra forskningsmiljøene er avgrenset til grunnforskning og anvendt forskning ved universitetene og forskningsinstitutt som mottar grunnfinansiering. Bruk av klima- og miljøforskning i forvaltningen og involvering av forvaltningen er avgrenset til statlig forvaltning. Det er usikkerhet i våre funn, men funnene vurderes likevel som tilstrekkelig robuste til å svare ut spørsmålene. Vi finner at bruken av begrepet tverrfaglig er mangfoldig. Et bredt antall fag og institusjoner er involvert i slik forskning og det samarbeides mest på tvers av naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Vi har funnet at andelen klima- og miljøpublikasjoner som er tverrfaglig på tvers av minst to av naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og rettsvitenskap, er 24 prosent. I Norge oppleves behovet for tverrfaglig klima- og miljøforskning som økende. Den viktigste driveren for økningen er samfunnsbehovene. Det forskes også mer tverrfaglig. Et globalt litteratursøk antyder imidlertid at antall tverrfaglige klima- og miljøpublikasjoner og totalt antall klima- og miljøpublikasjoner øker med omtrent samme takt slik at andelen av publikasjoner som er tverrfaglige, endres i liten grad. Monofaglig praksis er vanligere enn flerfaglig. Flerfaglighet er vanligere enn tverrfaglighet. Det oppleves å være betydelige barrierer for tverrfaglig klima- og miljøforskning. Faglige barrierer og manglende merittering for tverrfaglig forskning løftes spesielt fram, men også andre barrierer er betydelige. Det er relativt liten forskjell i opplevelse av barrierer for forskere ved universitetene og forskningsinstitutter. For transfaglig forskning peker både forvaltning og forskere på mangel på tid som en sentral barriere. Forskning på tverrfaglig og transfaglig forskning øker.
CIENS
2021
2004
2002
2005
2003
2003
2004
2002
2002
2002
2003
Målet er å belyse hvilke kvalitetskrav som bør stilles til luftkvalitetsberegninger, kart og data til ulike bruksformål slik disse er formulert i norsk regelverk, herunder Forurensningsloven, Folkehelseloven, Plan- og bygningsloven, Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T1520) m.fl. Miljødirektoratet ønsker å sikre god, enhetlig og sammenlignbar kvalitet og praksis på utredninger av luftkvalitet og har bedt om anbefalinger i form av denne rapporten.
For å få et best mulig grunnlag for å vurdere behovet for veiledning og kvalitetskriterier for ulike anvendelser, har det vært fokus på å innhente informasjon og innspill fra ulike brukergrupper og fagmiljøer. Det er gjennomført en spørreundersøkelse og det er arrangert flere møter og åpne kommentarrunder med ulike brukergrupper og fagmiljøer. Siden eventuelle kvalitetskrav vil kunne ha betydning for konkurranse i markedet og påvirke ressursbruken både hos private aktører og myndigheter, har brukermedvirkning vært et viktig element i dette arbeidet etter ønske fra oppdragsgiver.
NILU
2018
I prosjektet ble det utført målinger av kvikksølv (Hg) i luft ved en stasjon og prøvetaking og analyse av Hg i nedbør ved to stasjoner, samt analyse av Hg i 14 storfisk fra Pasvikvassdraget. Måleresultatene for Hg i luft i Karpdalen viser bakgrunnsnivåer rundt 1,3 - 1,4 ng/m3. Forhøyede konsentrasjoner av Hg samsvarer med forhøyede konsentrasjoner av SO2 (episoder). Det er derfor sannsynliggjort at episodene skyldes utslipp fra samme kilde eller kildeområder på russisk side. Konsentrasjoner av Hg i nedbør og avsetning er høyere på Svanvik enn i Karpdalen, men lavere enn bakgrunnsstasjoner i Sør-Norge. Analyser av Hg i fisk viser at de største fiskene (gjedde, ørret, abbor) har verdier over grenseverdi på 0,5 mg/kg. Sik viste lave verdier.
NILU
2018
Kvinnelige forskere får tilsendt sexmeldinger og penisbilder
Siden Hilde Gunn Slottemo ble nestleder i Forskerforbundet, har innboksen vært fylt med flørtende og seksualiserte meldinger fra fremmede menn. Hun er langt fra den eneste forskeren som opplever uønsket oppmerksomhet.
2026
2017
2004
2024
Lack of mutagenicity of TiO2 nanoparticles in vitro despite cellular and nuclear uptake
The potential genotoxicity of titanium dioxide (TiO2) nanoparticles (NPs) is a conflictive topic because both positive and negative findings have been reported. To add clarity, we have carried out a study with two cell lines (V79–4 and A549) to evaluate the effects of TiO2 NPs (NM-101), with a diameter ranging from 15 to 60 nm, at concentrations 1–75 μg/cm2. Using two different dispersion procedures, cell uptake was determined by Transmission Electron Microscopy (TEM). Mutagenicity was evaluated using the Hprt gene mutation test, while genotoxicity was determined with the comet assay, detecting both DNA breaks and oxidized DNA bases (with formamidopyrimidine glycosylase - Fpg). Cell internalization, as determined by TEM, shows TiO2 NM-101 in cytoplasmic vesicles, as well as close to and inside the nucleus. Such internalization did not depend on the state of agglomeration, nor the dispersion used. In spite of such internalization, no cytotoxicity was detected in V79–4 cells (relative growth activity and plating efficiency assays) or in A549 cells (AlamarBlue assay) after exposure lasting for 24 h. However, a significant decrease in the relative growth activity was detected at longer exposure times (48 and 72 h) and at the highest concentration 75 µg/cm2. When the modified enzyme-linked alkaline comet assay was performed on A549 cells, although no significant induction of DNA damage was detected, a positive concentration-effects relationship was observed (Spearman’s correlation = 0.9, p 0.0001). Furthermore, no significant increase of DNA oxidized purine bases was observed. When the frequency of Hprt gene mutants was determined in V79–4 cells, no increase was observed in the exposed cells, relative to the unexposed cultures. Our general conclusion is that, under our experimental conditions, TiO2 NM-101 exposure does not exert mutagenic effects despite the evidence of NP uptake by V79–4 cells.
2022
2005
2014