Found 9941 publications. Showing page 33 of 398:
2024
2012
2011
2019
The long-term time trends of atmospheric pollutants at eight Arctic monitoring stations are reported. The work was conducted under the Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) of the Arctic Council. The monitoring stations were: Alert, Canada; Zeppelin, Svalbard; Stórhöfði, Iceland; Pallas, Finland; Andøya, Norway; Villum Research Station, Greenland; Tiksi and Amderma, Russia. Persistent organic pollutants (POPs) such as α- and γ-hexachlorocyclohexane (HCH), polychlorinated biphenyls (PCBs), α-endosulfan, chlordane, dichlorodiphenyltrichloroethane (DDT) and polybrominated diphenyl ethers (PBDEs) showed declining trends in air at all stations. However, hexachlorobenzene (HCB), one of the initial twelve POPs listed in the Stockholm Convention in 2004, showed either increasing or non-changing trends at the stations. Many POPs demonstrated seasonality but the patterns were not consistent among the chemicals and stations. Some chemicals showed winter minimum and summer maximum concentrations at one station but not another, and vice versa. The ratios of chlordane isomers and DDT species showed that they were aged residues. Time trends of perfluorooctanoic acid (PFOA) and perfluorooctane sulfonic acid (PFOS) were showing decreasing concentrations at Alert, Zeppelin and Andøya. The Chemicals of Emerging Arctic Concern (CEAC) were either showing stable or increasing trends. These include methoxychlor, perfluorohexane sulfonic acid (PFHxS), 6:2 fluorotelomer alcohol, and C9-C11 perfluorocarboxylic acids (PFCAs). We have demonstrated the importance of monitoring CEAC before they are being regulated because model calculations to predict their transport mechanisms and fate cannot be made due to the lack of emission inventories. We should maintain long-term monitoring programmes with consistent data quality in order to evaluate the effectiveness of chemical control efforts taken by countries worldwide.
Elsevier
2021
2021
Biomonitoring studies are helpful tools and can increase our knowledge on time trends in human blood concentrations of PFASs: how they relate to emission trends and the potential prenatal exposure for future generations. In this study, serum was sampled in cross-sections of men and women who were 30 years old in each of the years 1986, 1994, 2001, and 2007 in Northern Norway and analyzed for 23 PFASs. Differences in serum concentrations across sampling years were investigated graphically and with significance testing and compared with those observed in our previous longitudinal study using repeated individual measurements in older men in the same years. The results demonstrate overall increasing blood burdens of PFASs in men and women in reproductively active ages during 1986–2001 and decreases until 2007. However, longer chained PFASs were still increasing in 2007 indicating divergent time trends between the different PFASs, underlining the importance of continued biomonitoring. Comparisons between 30-year-old men and older men within the same population demonstrated variation in time trends in the exact same years, underlining that biomonitoring studies must regard historic exposures and birth cohort effects.
Springer
2021
2013
2016
Time series analysis of Arctic tropospheric ozone as short-lived climate force. Nordiske Arbejdspapirer, 2015:918
2015
2004
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet. Drammen kommune. Urbanet Analyse Rapport, 90/2017
2017
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Tromsø
Tiltaksutredningen, med handlingsplan og tiltak, skal bidra til å redusere luftforurensningen til et nivå som tilfredsstiller kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Tromsø ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2016 og Framtidig situasjon 2023 med og uten tiltak mot svevestøv. Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og arbeidsgruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.
NILU
2019
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Sarpsborg og Fredrikstad
Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Fredrikstad og Sarpsborg ved trafikkberegninger og utslipps- ogspredningsberegninger for PM10 og NO2 for dagens situasjon (2016) og framtidig situasjon (2022). Forurensningsnivåene er innenfor de juridiske grenseverdiene og det er ikke formelt krav til tiltak utover gjeldende handlingsplan (2017). For å redusere risikoen for overskridelser av grenseverdiene i et «ekstrem år» og generelt forbedre luftkvaliteten, er enkelte nye tiltak effektberegnet sammen med tiltak i Bypakke Nedre Glomma. Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid
med oppdragsgiver og prosjektgruppen, er det foreslått en revidert seks-punkts handlingsplan, med ytterligere tre tiltak for forbedret luftkvalitet utover de juridiske kravene. Tiltaksutredningen med handlingsplan skal behandles politisk.
NILU
2018
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Lørenskog kommune
NILU – Norsk institutt for luftforskning har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet en tiltaksutredning for bedre luftkvalitet i Lørenskog. Utredningen er gjennomført på oppdrag av Lørenskog kommune. Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging av luftkvaliteten i Lørenskog kommune ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for PM10, PM2,5 og NO2 for Dagens situasjon 2019 og Referansesituasjonen 2030 med eksisterende og eventuelle nye tiltak. Basert på resultatene fra beregningene og i samarbeid med oppdragsgiver og referansegruppen, er det foreslått en revidert handlings- og beredskapsplan som skal behandles politisk.
NILU
2023
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Levanger. Del 1: Kartlegging.
Tiltaksutredningen for lokal luftkvalitet i Levanger, del 1 Kartlegging, skal gjøre rede for forurensningssituasjonen og mulige tiltak for å redusere nivået av luftforurensning innenfor kravene i forurensningsforskriften. Tiltaksutredningen omfatter en kartlegging med utslipps- og spredningsberegninger for alle relevante kilder til PM10 og PM2,5 i 2017 og 2019. I tillegg er det utført målinger av disse komponentene gjennom hele 2021 ved en målestasjon (Kirkegata) i Levanger sentrum. Basert på resultatene fra kartleggingen, er det foreslått en handlingsplan med fire hovedpunkter som kan bidra til å redusere forurensningsnivåene i Levanger.
NILU
2022
Tiltaksutredning for lokal luftkvalitet i Bærum 2025-2030
Stiftelsen NILU har, i samarbeid med Transportanalyse AS, utarbeidet trafikk- og luftkvalitetsberegninger for Oslo og Bærum kommuner. Arbeidet omfatter en kartlegging av luftkvaliteten ved trafikkberegninger og utslipps- og spredningsberegninger for relevante forurensningskomponenter (PM10, PM2,5 og NO2) for Dagens situasjon 2022, Referansesituasjonen 2030 og for 2030 med tiltak. Det er beregnet risiko for overskridelse av dagens grenseverdier i forurensningsforskriften og for grenseverdier i revidert EU-direktiv som vil innføres fullt fra 2030.
NILU
2025