Skip to content
  • Submit

  • Category

  • Sort by

  • Per page

Found 2162 publications. Showing page 30 of 217:

Publication  
Year  
Category

SESS report 2018. The State of Environmental Science in Svalbard – an annual report.

Orr, Elisabeth; Hansen, Georg; Lappalainen, Hanna; Hübner, Christiane E.; Lihavainen, Heikki (eds.)

Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS)

2019

Utslipp til luft fra Boliden Odda AS. Spredningsberegninger og konsekvensvurderinger av økte utslipp.

Weydahl, Torleif; Svendby, Tove Marit

NILU - Norsk institutt for luftforskning har på oppdrag for Boliden Odda AS, utført sprednings- og avsetningsberegninger i forbindelse med utslipp fra sinkproduksjonsanlegget. Studien beregner luftkonsentrasjon og avsetning av svovel (forsuring), og konsentrasjon av metaller/svevestøv ved dagens sinkproduksjon og ved en planlagt utvidelse. Timesmiddel-, døgnmiddel- og årsmiddel-konsentrasjon av SO2 og PM10 er beregnet til å være innenfor grenseverdier og luftkvalitetskriterier ved dagens og utvidet produksjon. Beregningene viser mulig overskridelse av målsetningsverdien for kadmium ved en utvidelse av produksjonen. Utvidelse i produksjon gir et ytterligere bidrag til overskridelsen av tålegrensen (forsuring) i området rundt Odda. Økningen i avsetning forøvrig er beregnet å være i områder hvor tålegrensen er mer robust.

NILU

2019

CO2-rensing Klemetsrud. Beregning av nitros- og nitraminer.

Tønnesen, Dag

Beregning av spredning og dannelse av nitros- og nitramin er gjennomført for et potensielt aminbasert CO2-fangst-anlegg på Klemetsrud. Det er utført beregninger for tre ulike aminer. Beregningene viser makismal utslippskonsentrasjon for de ulike aminene for å sikre overholdelse av anbefalte grenseverdier for nitros- og nitraminer i luft og vann. Høyeste utslippskonsentrasjon som ikke gir overskridelser av grenseverdiene, er mellom 1,1 ppmV og 11 ppmV avhengig av hvilket amin som benyttes.

NILU

2018

Spredningsberegning og bestemmelse av skorsteinshøyde

Borgnes, Dag; Tønnesen, Dag Arild

Miljødirektoratet

2018

Environmental Contaminants in an Urban Fjord, 2017

Ruus, Anders; Bæk, Kine; Petersen, Karina; Allan, Ian; Beylich, Bjørnar; Schlabach, Martin; Warner, Nicholas Alexander; Borgå, Katrine; Helberg, Morten

This programme, “Environmental Contaminants in an Urban Fjord” has covered sampling and analyses
of sediment and organisms in a marine food web of the Inner Oslofjord, in addition to samples of
blood and eggs from herring gull and eider duck. The programme also included inputs of pollutants
via surface water (storm water), and effluent water and sludge from a sewage treatment plant. The
bioaccumulation potential of the contaminants in the Oslo fjord food web was evaluated. The
exposure to/accumulation of the contaminants was also assessed in birds. A vast number of chemical
parameters have been quantified, in addition to some biological effect parameters in cod, and the
report serves as valuable documentation of the concentrations of these chemicals in different
compartments of the Inner Oslofjord marine ecosystem.

Norsk institutt for vannforskning

2018

Analyses of selected organic contaminants and metals in coffee cups. Technical report.

Rostkowski, Pawel; Uggerud, Hilde Thelle; Harju, Mikael; Nikiforov, Vladimir; Borgen, Anders; Kringstad, Alfhild; Bjørklund, Morten; Thomassen, Silje Eltvik; Vadset, Marit; Ghebremeskel, Mebrat; Eikenes, Heidi; Reid, Malcolm James

NILU har på vegne av Forbrukerrådet, bestemt innholdet av organiske forurensninger og tungmetaller i utlekkingsvæske fra utvalgte kaffekopper. Simuleringen av lekkasjen er basert på en sammenstilling av metodene beskrevet i NS-EN-1186-9 og NS-EN-13130-1. De instrumentelle analysemetodene som ble benyttet var allerede etablert hos NILU og NIVA. En rekke forskjellige organiske forurensninger og metaller har blitt funnet i spormengder i de ulike produktene.

NILU

2018

Transboundary particulate matter, photo-oxidants, acidifying and eutrophying components

Fagerli, Hilde; Tsyro, Svetlana; Jonson, Jan Eiof; Nyiri, Agnes; Gauss, Michael; Simpson, David; Wind, Peter; Benedictow, Anna Maria Katarina; Valdebenito Bustamante, Alvaro Moises; Klein, Heiko; Schulz, Michael; Mortier, Augustin; Aas, Wenche; Hjellbrekke, Anne-Gunn; Solberg, Sverre; Platt, Stephen Matthew; Yttri, Karl Espen; Rud, Richard Olav; Tørseth, Kjetil; Mareckova, Katarina; Matthews, Bradley; Tista, Melanie; Wankmüller, Robert; Posch, Maximilian; Bergström, Robert; Lazzeri, Paolo; Pandolfi, Marco; Luoma, Krista; Aurela, Minna; Lenartz, Fabian; Bergmans, Benjamin; Pittavino, Sara; Tombolato, Ivan

Norwegian Meteorological Institute

2018

Model development for high-resolution emissions from residential wood combustion

Lopez-Aparicio, Susana; Grythe, Henrik; Vogt, Matthias

I denne rapporten beskriver vi MetVed-modellen. Denne modellen estimerer vedfyringsutslipp med høy oppløsning. Metved-modellen kombinerer nedskalering med bottom-up prinsipper for å estimere vedfyringspotensiale i modellgrid. Den baserer seg på boligtyper, størrelse, oppvarmingsteknologi, energibehov og utendørs temperatur. Modellen baserer seg på å kombinere flere databaser med høyt detaljert informasjon. Databasene inneholder boligtall og boligtyper med 250 meters romlig oppløsning, statistikk av energibruk i husholdninger, plassering av ildsteder som punktkilder, og geografisk posisjon av boliger med informasjon om boligtyper og tilgjengelige teknologier for oppvarming i husholdningene. Databasene blir i MetVed-modellen kombinert og forhold mellom ulike variabler analysert. MetVed-modellen inkluderer en tidsvarisjon av vedforbruket som baserer seg på oppvarmingsgradkonseptet kombinert med tidsvariasjon fra forbrukerstatistikk. Vertikalfordeling av utslippene baserer seg på vedforbruk fordelt på leiligheter og hus (enebolig, tomannsbolig og rekkehus). Resultater fra spredningsmodellberegninger viser at utslippsdata fra MetVed-modellen gir bedre samsvar med målinger enn spredningsberegninger basert på utslipp fra tidligere metoder for å estimere vedfyringsutslipp.

NILU

2018

Overskridelser av tålegrenser for forsuring og nitrogen for Norge. Oppdatering med perioden 2012–2016

Austnes, Kari; Lund, Espen; Sample, James Edward; Aarrestad, Per Arild; Bakkestuen, Vegar; Aas, Wenche

Norsk institutt for vannforskning

2018

Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018

Jokerud, Mari; Bargmann, Tessa; Halse, Anne Karine; Uggerud, Hilde Thelle; Aarrestad, Per Arild

Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.

NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons

Norsk institutt for naturforskning

2018

Publication
Year
Category