Found 10076 publications. Showing page 125 of 404:
2018
2018
Large eddy simulation of plume dispersion and concentration fluctuations in a neutral boundary layer
2018
2018
2018
Svevestøvmåling i bydel Fana langs FV546. 23. desember 2016 - 31. desember 2017.
På oppdrag fra Statens vegvesen Region vest har NILU utført målinger av PM10 og PM2.5 ved et boligområde ved Fanavegen (Bergen kommune). Støvende aktivitet i forbindelse med anleggsarbeid genererer svevestøv til sjenanse for berørte naboer. Målingene pågikk i perioden 23. desember 2016 – 31. desember 2017. Resultatene ble rapportert hver måned. Årsmiddel-konsentrasjonene for PM10 og PM2.5 i 2017 var langt under respektive grenseverdier. I måleperioden ble det observert 3 døgn med PM10-døgnmiddelverdier over grenseverdien på 50 μg/m3. Det er tillatt med 30 døgnverdier over dette nivået. Årsaken til høy PM10-konsentrasjon var oppvirvling av svevestøv fra kjørebanen. Så lenge tiltak for å dempe støvoppvirvling ble iverksatt tidsnok, var svevestøvkonsentrasjonen innenfor varslingsklassen for liten eller ingen helserisiko.
NILU
2018
2018
2018
Monitoring of greenhouse gases and aerosols at Svalbard and Birkenes in 2017 - Annual report
The report summaries the activities and results of the greenhouse gas monitoring at the Zeppelin Observatory situated on Svalbard in Arctic Norway during the period 2001-2017, and the greenhouse gas monitoring and aerosol observations from Birkenes for 2009-2017.
NILU
2018
2018
Satellite data inclusion and kernel based potential improvements in NO2 mapping
European Topic Centre on Air Pollution and Climate Change Mitigation
2018
Exposure to airborne fine particulate matter (PM2.5) carries substantial health risks, particularly for younger children (0–10 years). Epidemiological evidence indicates that children are more susceptible to PM health effects than adults. We conducted a literature review to obtain an overview of existing knowledge regarding the correlation of exposure to short- and long-term PM concentrations with respiratory symptoms and disease in children. A collection of scientific papers and topical reviews were selected in cooperation with two experienced paediatricians. The literature review was performed using the keywords “air pollution”, “particulate matter”, “children’s health” and “respiratory” from 1950 to 2016, searching the databases of Scopus, Google Scholar, Web of Science, and PubMed. The search provided 45,191 studies for consideration. Following the application of eligibility criteria and experts’ best judgment to titles and abstracts, 28 independent studies were deemed relevant for further detailed review and knowledge extraction. The results showed that most studies focused mainly on the effect of short-term exposure in children, and the reported associations were relatively homogeneous amongst the studies. Most of the respiratory diseases observed in outdoor studies were related to changes in lung function and exacerbation of asthma symptoms. Allergic reactions were frequently reported in indoor studies. Asthma exacerbation, severe respiratory symptoms and moderate airway obstruction on spirometry were also observed in children due to various sources of indoor pollution in households and schools. Mixed indoor and outdoor studies indicate frequent occurrence of wheezing and deterioration of lung function. There is good evidence of the adverse effect of short-term exposure to PM on children’s respiratory health. In terms of long-term exposure, fine particles (PM0.1–PM2.5) represent a higher risk factor than coarse particles (PM2.5–PM10). Additional research is required to better understand the heterogeneous sources and the association of PM and adverse children’s health outcomes. We recommend long-term cooperation between air quality specialists, paediatricians, epidemiologists, and parents in order to improve the knowledge of PM effects on young children’s respiratory health.
2018
2018
Equinors miljøovervåkingsprogram for Snøhvit. Overvåking av vegetasjon og jord – reanalyser i 2018
Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest ble startet opp i 2007 og slipper ut karbon-dioksid (CO2), nitrogenoksider (NOx), metan (CH4), flyktige organiske forbindelser utenom metan (nmVOC), svoveldioksid (SO2) og hydrogensulfid (H2S) fra energiproduksjon og prosessanlegg. Utslipp av nitrogen og svovelholdige gasser kan generelt påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jordsmonn og vegetasjon. Petroleumsanlegget på Melkøya tar imot naturgass fra feltene Snøhvit og Albatross i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles natur-gassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. Utslippene fra LNG-anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper, men tålegrense-verdiene i arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. For å kunne dokumentere eventuelle ef-fekter av utslipp til luft, ble det i 2006 (før utslipp) etablert et overvåkingsprogram for vegetasjon og jord i influensområdet fra LNG-anlegget på Melkøya. Grunnlagsundersøkelsen ble utført samme år, og det ble utført analyser i 2008, 2013 og 2018 etter samme metodikk som i 2006.
To overvåkingsområder ble opprettet i 2006, ett med estimert relativt høy avsetning av nitrogen, nordøst på Kvaløya ved Forsøl og ett område med relativt lav avsetning sør på Kvaløya ved Stangnes. Områdene er samkjørt med Norsk institutt for luftforskning (NILU) sine overvåkings-stasjoner for luft- og nedbørskvalitet. Innen hvert område utføres det en integrert overvåking av vegetasjonens artssammensetning og kjemisk innhold av planter og jord i to atskilte naturtyper (næringsfattig kreklinghei og litt kalkfattig og svakt intermediær jordvannsmyr).
Vegetasjonen overvåkes i permanent oppmerkede ruter (1m × 1m i arktisk hei og 0,5m × 0,5m på myr). I hver rute registreres mengde av karplanter, moser og lav, samt vegetasjonssjiktenes høyde og dekning. Lys reinlav/fjellreinlav (reinlav) og rusttorvmose analyseres for kjemisk inn-hold, Kjeldahl-nitrogen, tungmetallene bly (Pb), nikkel (Ni) og sink (Zn) og polyaromatiske hydro-karboner (PAH). Jordprøver fra hver av naturtypene analyseres for pH, Kjeldahl-nitrogen, ekstraherbare kationer, utbyttingskapasitet, basemetning, Pb, Ni, Zn og PAH. De kjemiske analysene av planter og jord utføres av Norsk institutt for bioøkonomi og NILU.
Analysene av vegetasjonens artssammensetning viste få endringer i mengdeforhold mellom artene fra 2006 til 2018. De små endringene vi fant skyldes trolig årlige variasjoner. Det ble funnet noen få endringer av arter som normalt responderer positivt på nitrogengjødsling, slik som gress. Lav har gått noe tilbake mest sannsynlig pga. økt beitepress fra rein. Det er således ingen indikasjon på at en eventuell forurensing fra LNG-anlegget på Melkøya har påvirket vegetasjonens artssammensetning og mengdeforholdet mellom arter.
NØKKELORD : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG-anlegg, forurensing, forsuring, gjødsling, nitrogen, arktisk/ alpin vegetasjon, kreklinghei, myr, plantekjemi, jordkjemi, polyaromatiske hydrokarboner,
KEY WORDS : Hammerfest, Melkøya, Kvaløya, LNG plant, pollution, acidification, fertilization, nitrogen, arctic/ alpine vegetation, mire, plant chemistry, soil chemistry, polynuclear aromatic hydrocarbons
Norsk institutt for naturforskning
2018